Dette handler om hvordan jeg føler de er og bo på Brår og i omsorgs bolig og den representerer på ingen måte noen andre en mei selv.

​

Jeg er så heldig og bo i en bolig vor jeg kan få hjelp med di tingene jeg sliter med i hverdagen som og lage matt et område jeg er elendig på da jeg med min ADHD diagnose opplever hat jeg ofte ikke har tålmodigheten til og Site og lage matt da jeg blir urolig og skal gjøre andre ting og så glemmer matten og da er de fint og ha folk rundt deg som hjelper deg med dette. man blir også på en måte en familie beboerne i mellom selv om hatt du ikke liker alle så bryr du deg om dem de gjør i vert fal jeg

Noen av oss ser på film samen kver kveld til langt på natt og drikker Te/Kaffe og har de sosialt så de og bo i bemannet bolig er for de meste bra men de er også noen store ulemper med de du vett ikke om du bor på same sted om 2 til 3 år frem i tid noe som skaper frykt og usikkerhet du blir ofte forhånds dømt for hatt du bor der og blir ofte sett på som og verre uintelligent både privat og offentlige også i politikken og organisasjons live dette er ting som virkelig sårer spesielt nor de kommer fra mennesker i eggene reker dette gjeler spesielt diskrimineringen man blir ut satt for jeg har opp levd dette både i de politiske og veldedige arbeidet jeg driver med uten om ADHD Norge http://adhdnorge.no/ Og Foreningen Talerør https://www.taleror.no/ vor jeg er så heldig og siter i styre.